Publikasjoner
The Cost of Ignoring Geopolitics
I likhet med Napoléon og Ming-dynastiet betaler Europa nå prisen for strategisk blindhet. Kontinentet kan sies å være på sitt meste sårbare siden 1940-tallet. Mens Russlands brutale krig i Ukraina går inn i sitt fjerde år, innebærer endringer i amerikansk politikk under Trump-administrasjonen at Europa plutselig må forholde seg til muligheten for krig med Russland – uten full støtte fra USA. Washington fører nå fredsforhandlinger direkte med Moskva og Kyiv, uten involvering fra europeiske land, og synes villig til å akseptere en avtale som i stor grad imøtekommer russiske krav. I denne artikkelen analyserer Jo Inge Bekkevold dagens geopolitiske utvikling i Europa med et historisk blikk, og viser hvordan nåtiden både speiler og skiller seg fra fortidens konflikter.
Europe’s New Role in U.S. Strategy
Det fremtidige forholdet mellom USA og Europa fremstår nå som en av de viktigste faktorene for utviklingen av det globale systemet. Når NATO markerer sitt 75-årsjubileum på toppmøtet i Washington neste uke, vil feiringen overskygges – ikke bare av Russlands krig mot Ukraina, men også av usikkerheten rundt alliansens fremtid. Dette skyldes ikke minst muligheten for at tidligere president Donald Trump, kjent for sin kritikk av NATO, kan vende tilbake til makten neste år. Det transatlantiske forholdet vil samtidig ha flere praktiske fordeler for USA i rivaliseringen med Kina. I dette innlegget reflekterer Jo Inge Bekkevold over Europas nye rolle i USAs strategi, det transatlantiske samarbeidet og rivaliseringen mellom USA og Kina.
Critical Raw Materials: Interests of China and the European Union in the Arctic
I dette essayet undersøker vi et mulig fremtidig konfliktområde i Arktis – nemlig utviklingen av kritiske råmaterialer (Critical Raw Materials, CRM-er) – med særlig fokus på to aktører som viser økende interesse for utvinning av slike ressurser i regionen: Kina og EU. CRM-er spiller i økende grad en sentral rolle i geopolitikken knyttet til det globale grønne skiftet. Her kommer Arktis inn – et vidstrakt geografisk område som innebærer åtte stater, og som er rikt på kritiske mineraler som litium, kobolt, nikkel og sjeldne jordarter (REEs). Samtidig innebærer gruvedrift i Arktis betydelige utfordringer, særlig med tanke på det sårbare økosystemet i regionen, og krever omfattende investeringer – ofte gjennom offentlig-private partnerskap. Likevel vil Arktis, i takt med den økende etterspørselen etter kritiske råmaterialer, trolig få en mer sentral rolle i den globale verdikjeden – særlig sett fra kinesisk og europeisk perspektiv. Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 representerte et skille i forholdet mellom Vesten og Den russiske føderasjonen, også i Arktis. Arktis ble tidligere løftet frem som et unntaksområde preget av regional styring, samarbeid og fredelig sameksistens mellom de arktiske statene – men denne forståelsen har i løpet av de siste to, snart tre, årene mistet mye av sin betydning.
The Identity Factor in Chinese Relations with Europe: China and the Barbarian Civilization
Denne boken gir en grundig og historisk forankret analyse av identitetens rolle i forholdet mellom Kina og Europa. Den viser hvordan den moderne kinesiske statens identitet ble formet i møtet med europeiske utsendinger, kanonbåter og litteratur. Sporene av denne utviklingen preger fortsatt Kinas politikk overfor Europa i dag – særlig i en tid hvor Europa blir en viktig arena for stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina. Forfatteren argumenterer for at identitetsspørsmål har stått sentralt i Kinas politikk overfor Europa, både historisk og i nåtiden. Boken er strukturert i to deler: én historisk del og én del som tar for seg samtiden. Gjennom casestudier av tre viktige politiske konflikter mellom EU, enkelte europeiske land og Kina de siste 20 årene, viser boken hvordan gamle identitetsdilemmaer fortsatt påvirker dagens forhold. Dette belyses gjennom analyser av kinesiske politiske tekster fra de siste 200 årene. Boken er først og fremst skrevet for forskere og studenter som arbeider med kinesiske og europeiske internasjonale relasjoner. Den vil også være relevant for alle som er interessert i ontologisk sikkerhetsteori, konstruktivisme og andre identitetsbaserte tilnærminger til studiet av internasjonal politikk.
Store utfordringer, små steg: Europas vanskelige geoøkonomiske posisjon overfor Kina
Europeiske økonomiske og politiske strukturer innebærer et spesielt vanskelig utgangspunkt i en tidsalder hvor geopolitikk, og ønsket om å begrense økonomisk sårbarhet overfor Kina, i økende grad styrer handel og investeringer. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har tydeliggjort risikoen ved å være for økonomisk eksponert mot autoritære regimer, og bidratt til et signifikant skifte i europeisk Kina-politikk. Men ringvirkningene av invasjonen har samtidig gjort det vanskeligere å endre det økonomiske forholdet til Kina. Mens USA og Japan over de siste årene har lykkes i å redusere sin direkte økonomiske eksponering mot Kina, har dermed Europa innen en rekke nøkkelområder gått i motsatt retning. Dette geoøkonomiske problemkomplekset former Europas mulighetsrom overfor Beijing, og har også potensiale til å skape transatlantiske spenninger. En rekke viktige initiativ har nylig blitt igangsatt på EU-nivå for å bøte på situasjonen, men gitt det vanskelige utgangspunktet, er utfordringene store.
Konfliktspiral og stormaktsrivalisering i nordområdene
I dette kapitlet skriver Andreas Østhagen (FNI) om konfliktspiral og stormatsrivalisering i nordområdene.
Assessing Alternative Alignments: China’s Reception of the Quad, Aukus and IPEF
Under president Xi Jinping har Kina utviklet sin egen visjon for politisk og strategisk orden i global skala, der prosjektet "Belt and Road Initiative" (BRI) utgjør en sentral del. Med forankring i over 150 land og organisasjoner har dette kolossale prosjektet gitt opphav til en ny litteratur om hvordan det bør forstås i sammenheng med interstatlig dynamikk, verdensorden og maktfordeling. BRI har også utløst en rekke alternative tilpasninger fra store vestlige økonomier som USA, Japan og EU, som omfatter både infrastrukturspesifikke initiativer og bredere utenriks- og sikkerhetspolitiske mål i Indo-Stillehavsregionen. Mer enn et tiår etter BRI’s begynnelse har antallet slike alternativer økt betydelig, men vi vet fortsatt lite om hvordan deres individuelle politikk sammenlignes og hvordan de oppfattes av Beijing. Dette kapittelet ser nærmere på tre av de viktigste alternative strategiene for å motvirke kinesisk innflytelse, nemlig: (1) Quadrilateral Security Dialogue (QUAD), (2) AUKUS og (3) Indo-Pacific Economic Framework for Prosperity (IPEF). Kapittelet analyserer hovedtrekkene og utviklingen av disse alternativene før det sammenligner og kontrasterer Kinas respons på dem. Analysen er basert på en gjennomgang av offentlige uttalelser, akademisk litteratur, policydokumenter og medieartikler.
Implementing Economic Security in Norway: Lessons from Japan
Mens få OECD medlemmer har erfaring med å gjennomføre skiftet mot økonomisk sikkerhet og operasjonalisere begrepet, fremstår Japan som et unntak. Japan var det første landet som implementerte lovgivning om økonomisk sikkerhet med lovpakken Economic Security Protection Act (ESPA) i 2022. Som en ledende aktør skiller Japan seg ut som et av få tilfeller å se til i utviklingen av lærdommer og identifisering av utfordringene som oppstår i den praktiske anvendelsen av økonomisk sikkerhet. I denne rapporten ser vi på hvordan økonomisk sikkerhet har blitt implementert i Japan, samt utviklingen av en helhetlig tilnærming i offentlig sektor. Vi vektlegger videre viktigheten av å utvikle en helhetlig konseptualisering av økonomisk sikkerhet som kan anvendes konsekvent i både offentlige og private organisasjoner. Videre undersøker vi kort andre Nordiske perspektiver og deres respektive tilnærminger til økonomisk sikkerhet. Avslutningsvis presenterer vi noen sentrale lærdommer og erfaringer, samt diskuterer deres relevans for den norske konteksten.
Utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig
I en mer tilspisset geopolitisk tid, er sannsynligheten økende for at verdens største statlig eide fond vil bli del av utenrikspolitiske problemstillinger. Både fordi skillet mellom politikk og økonomi er vanskeligere å opprettholde i 2024 enn på 90-tallet, samt fordi fondet er blitt så enormt stort. Andre land ofte verken skjønner eller godtar fullt ut at det er et skille mellom fondet og Norges øvrige politikk. Fondets framtid er av fundamental interesse for Norge. Norske myndigheter bør derfor forberede seg på at mer vanskelige utenrikspolitiske problemstillinger for fondet trolig kommer.