Publikasjoner
The Geography of a U.S.-China War
Øystein Tunsjø (IFS) og Henrik Stålhane Hiim (IFS) mener trenden hvor man sammenligner det nåværende forholdet mellom USA og Kina med den kalde krigen er misvisende fordi geografien er annerledes. Rivaliseringen mellom USA og Kina er lokalisert i maritime Øst-Asia, særlig Taiwan, og i et maritimt operasjonsområde er det lettere å holde en krig begrenset enn i en konflikt på land, noe som paradoksalt nok senker terskelen for å gå til krig. Samtidig er terskelen for begrenset bruk av atomvåpen også lavere i et maritimt scenario.
The Chinese are Coming! US Think Thanks and the Belt and Road Initative in the Middle East and North Africa
Neil Ketchley (University of Oxford), Moren S. Andersen (NUPI) og Ole Jacob Sending (NUPI) setter søkelys på konsevensene av at amerikanske tenketanker fremstiller Kinas “Belt and Road Initative” som en betydelig trussel mot amerikanske interesser i Midtøsten og Nord-Afrika , selv om kinesiske prosjekter der fortsatt er relativt små. Denne oppfattede trusselen brukes for å styrke og rettferdiggjøre eksisterende amerikanske utenrikspolitiske mål, selv i regioner der kinesisk innflytelse fortsatt er begrenset.
The Golden Age of Multilateralism Is Over
Foreign Policy Magazine: Jo Inge Bekkevold (IFS) setter fokus på det multilaterale systemet som vokste frem etter 2.verdenskrig rakner foran øynene våre. Han hevder det er behov for en seriøs debatt om hvorfor systemet rakner, om det kan reddes og hva som eventuelt kan redde det.
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
Trump, gjeld og faren for selvmål
Obligasjonsmarkedet kan felle regjeringer og tvinge frem endring i økonomisk politikk, også i stormakter, skriver Ole Jacob Sending i denne kronikken. «Jeg skulle ønske jeg kunne komme tilbake som obligasjonsmarkedet. Det kan skremme hvem som helst.» Slik beskrev James Carville, Bill Clintons rådgiver, den makten som obligasjonsmarkedet har. Carvilles sitat har fått ny aktualitet i 2025. USAs posisjon som økonomisk hegemon utfordres, ikke minst gjennom kombinasjonen av høy gjeld og en uansvarlig økonomisk politikk fra Trump-administrasjonen. Obligasjonsmarkedet er kanskje det beste eksempelet på hvordan politisk makt hviler på økonomisk makt, særlig i en globalisert verden. Alle lands økonomi påvirkes av dette markedet, også stormakter.
The Cost of Ignoring Geopolitics
I likhet med Napoléon og Ming-dynastiet betaler Europa nå prisen for strategisk blindhet. Kontinentet kan sies å være på sitt meste sårbare siden 1940-tallet. Mens Russlands brutale krig i Ukraina går inn i sitt fjerde år, innebærer endringer i amerikansk politikk under Trump-administrasjonen at Europa plutselig må forholde seg til muligheten for krig med Russland – uten full støtte fra USA. Washington fører nå fredsforhandlinger direkte med Moskva og Kyiv, uten involvering fra europeiske land, og synes villig til å akseptere en avtale som i stor grad imøtekommer russiske krav. I denne artikkelen analyserer Jo Inge Bekkevold dagens geopolitiske utvikling i Europa med et historisk blikk, og viser hvordan nåtiden både speiler og skiller seg fra fortidens konflikter.
Europe’s New Role in U.S. Strategy
Det fremtidige forholdet mellom USA og Europa fremstår nå som en av de viktigste faktorene for utviklingen av det globale systemet. Når NATO markerer sitt 75-årsjubileum på toppmøtet i Washington neste uke, vil feiringen overskygges – ikke bare av Russlands krig mot Ukraina, men også av usikkerheten rundt alliansens fremtid. Dette skyldes ikke minst muligheten for at tidligere president Donald Trump, kjent for sin kritikk av NATO, kan vende tilbake til makten neste år. Det transatlantiske forholdet vil samtidig ha flere praktiske fordeler for USA i rivaliseringen med Kina. I dette innlegget reflekterer Jo Inge Bekkevold over Europas nye rolle i USAs strategi, det transatlantiske samarbeidet og rivaliseringen mellom USA og Kina.
Critical Raw Materials: Interests of China and the European Union in the Arctic
I dette essayet undersøker vi et mulig fremtidig konfliktområde i Arktis – nemlig utviklingen av kritiske råmaterialer (Critical Raw Materials, CRM-er) – med særlig fokus på to aktører som viser økende interesse for utvinning av slike ressurser i regionen: Kina og EU. CRM-er spiller i økende grad en sentral rolle i geopolitikken knyttet til det globale grønne skiftet. Her kommer Arktis inn – et vidstrakt geografisk område som innebærer åtte stater, og som er rikt på kritiske mineraler som litium, kobolt, nikkel og sjeldne jordarter (REEs). Samtidig innebærer gruvedrift i Arktis betydelige utfordringer, særlig med tanke på det sårbare økosystemet i regionen, og krever omfattende investeringer – ofte gjennom offentlig-private partnerskap. Likevel vil Arktis, i takt med den økende etterspørselen etter kritiske råmaterialer, trolig få en mer sentral rolle i den globale verdikjeden – særlig sett fra kinesisk og europeisk perspektiv. Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 representerte et skille i forholdet mellom Vesten og Den russiske føderasjonen, også i Arktis. Arktis ble tidligere løftet frem som et unntaksområde preget av regional styring, samarbeid og fredelig sameksistens mellom de arktiske statene – men denne forståelsen har i løpet av de siste to, snart tre, årene mistet mye av sin betydning.
The Identity Factor in Chinese Relations with Europe: China and the Barbarian Civilization
Denne boken gir en grundig og historisk forankret analyse av identitetens rolle i forholdet mellom Kina og Europa. Den viser hvordan den moderne kinesiske statens identitet ble formet i møtet med europeiske utsendinger, kanonbåter og litteratur. Sporene av denne utviklingen preger fortsatt Kinas politikk overfor Europa i dag – særlig i en tid hvor Europa blir en viktig arena for stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina. Forfatteren argumenterer for at identitetsspørsmål har stått sentralt i Kinas politikk overfor Europa, både historisk og i nåtiden. Boken er strukturert i to deler: én historisk del og én del som tar for seg samtiden. Gjennom casestudier av tre viktige politiske konflikter mellom EU, enkelte europeiske land og Kina de siste 20 årene, viser boken hvordan gamle identitetsdilemmaer fortsatt påvirker dagens forhold. Dette belyses gjennom analyser av kinesiske politiske tekster fra de siste 200 årene. Boken er først og fremst skrevet for forskere og studenter som arbeider med kinesiske og europeiske internasjonale relasjoner. Den vil også være relevant for alle som er interessert i ontologisk sikkerhetsteori, konstruktivisme og andre identitetsbaserte tilnærminger til studiet av internasjonal politikk.
Store utfordringer, små steg: Europas vanskelige geoøkonomiske posisjon overfor Kina
Europeiske økonomiske og politiske strukturer innebærer et spesielt vanskelig utgangspunkt i en tidsalder hvor geopolitikk, og ønsket om å begrense økonomisk sårbarhet overfor Kina, i økende grad styrer handel og investeringer. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har tydeliggjort risikoen ved å være for økonomisk eksponert mot autoritære regimer, og bidratt til et signifikant skifte i europeisk Kina-politikk. Men ringvirkningene av invasjonen har samtidig gjort det vanskeligere å endre det økonomiske forholdet til Kina. Mens USA og Japan over de siste årene har lykkes i å redusere sin direkte økonomiske eksponering mot Kina, har dermed Europa innen en rekke nøkkelområder gått i motsatt retning. Dette geoøkonomiske problemkomplekset former Europas mulighetsrom overfor Beijing, og har også potensiale til å skape transatlantiske spenninger. En rekke viktige initiativ har nylig blitt igangsatt på EU-nivå for å bøte på situasjonen, men gitt det vanskelige utgangspunktet, er utfordringene store.