Publikasjoner
Non-Western Visions of International Order
Forskningen på verdensorden har fått økt oppmerksomhet innen internasjonale relasjoner. Endringer i verdenspolitikken førte først til en bred debatt om hvor robust den liberale internasjonale ordenen (LIO) er, og deretter til økt interesse for alternative syn på orden, særlig utenfor Vesten. Denne gjennomgangen fokuserer på slik forskning fra ikke-vestlige perspektiver. Gjennomgangen er organisert etter regioner og ser på forskning fra og om Øst- og Sørøst-Asia, Latin-Amerika, Afrika, Sør-Asia, Indo-Stillehavet og Eurasia. Selv om regionene har ulike intellektuelle tradisjoner, viser mange av disse perspektivene et mindre idealisert bilde av LIO, og peker på dens hierarkiske og vestlig-sentrerte karakter. Samtidig tar de til orde for en mer inkluderende og pluralistisk verdensorden. Likevel har denne kritikken i liten grad ført til utviklingen av helt nye, radikale alternativer.
The EU and the Geopolitics of the Oceans
Norsk senter for geopolitikk: Alf Håkon Hoel (UiT) og Linda S. Dahlberg (UiT) analyserer EUs rolle som havgeopolitisk stormakt. Med 22 maritime medlemsland og over fem millioner km² havområder i Europa er EU en betydelig aktør til havs – men med svært ulik innflytelse avhengig av region. Mens Østersjøen er nærmest et EU-hav, er EU-landene i mindretall blant kyststatene i Middelhavet. Forfatterne belyser også pågående initiativer som den europeiske havpakten, Arctic Policy og Horizon Europe, og diskuterer hvordan disse berører Norge som EØS-land og havnasjon i nord.
“Ambassador, you’re really spoiling us!” Diplomatic gifts and profligate autocrats
Qatars «ubetingede» gave til Donald Trump – et Boeing 747-8 til en verdi av 400 millioner dollar – minner oss om at stater lenge har brukt diplomatiske gaver til å imponere andre, knytte bånd og sikre seg gunstig behandling. I en tid der borgere og medier rutinemessig gransker offentlige utgifter, er det imidlertid god grunn til å tro at ikke alle regjeringer har mulighet til å forsvare store summer brukt på slike samhandlinger. I denne artikkelen tester forfatterne påstanden om at autokratier er mindre begrenset i sin diplomatiske gavgiving, som følge av fraværet av innenlandske ansvarlighetsmekanismer. Som grunnlag for dette benytter forskerne et datasett over diplomatiske gaver overrakt amerikanske presidenter i perioden 2001–2018. Resultatene våre viser at autoritære regimer systematisk bruker mer på diplomatiske gaver enn demokratier. Supplerende analyser tyder på at dette delvis skyldes at nye medier i demokratier er i stand til å kritisere ødsel diplomatisk praksis. Intervjuer med norske diplomater bekrefter betydningen av innenlandsk mediegranskning for utformingen av diplomatisk gavgiving. Studien bidrar til forskningen som undersøker forholdet mellom regimetype og offentlige utgifter, ved å vise at dette også er relevant for diplomatiske samhandlinger.
EU, hav og geopolitikk
Framsenteret: Linda S. Dahlberg (UiT) og Alf Håkon Hoel (UiT) undersøker EUs rolle som geopolitisk stormakt i forvaltningen av havområder. Med 27 medlemsland, over fire millioner km² landmasse og 450 millioner innbyggere utgjør EU en betydelig makt også i maritim forstand. Forfatterne setter søkelys på hvordan geografi og naturgitte forhold legger føringer på EUs politikk og agering i havforvaltningen.
Energy as a tool of statecraft after Ukraine and Gaza
Krigene i Ukraina og Gaza har endret hvordan energi fungerer som et verktøy for statsmakt, og viser at moderne energirelatert makt strekker seg langt utover handels manipulasjon. Direkte angrep på elektrisitetssystemer, drivstoffinfrastruktur og til og med kjernekraftanlegg har blitt et sentralt trekk ved moderne krigføring, og avslører sårbarheten til høyt elektrifiserte samfunn. Disse angrepene, kombinert med skjerpede former for økonomisk tvang som sanksjoner, prisgrenser og omstrukturering av markeder, understreker utilstrekkeligheten i det tradisjonelle begrepet om «energivåpen», som snevert fokuserer på forsyningsavbrudd fra eksportstater. I stedet formes dagens energisikkerhetslandskap av gjensidig avhengighet, infrastruktursårbarhet, cyberrisiko og endringer utløst av det globale energiskiftet. Etter hvert som avkarboniseringen skrider frem, flyttes sårbarheter fra brensler til teknologier, verdikjeder og kritiske råmaterialer, noe som skaper nye geopolitiske asymmetrier og strategiske avhengighetsforhold. For europeiske beslutningstakere krever disse utviklingene en nytenkning av energisikkerhet som prioriterer systemisk motstandskraft, beskyttelse av sivil energiinfrastruktur og integrerte tilnærminger til økonomisk statshåndverk, forsvarsplanlegging og klimapolitikk. Å forstå energi som både en strategisk ressurs og et potensielt angrepsmål er avgjørende for å navigere i en fremtid der energisystemer blir stadig mer sentrale for konflikt, tvang og geopolitisk konkurranse.
Japan and Strategic Connectivity: Policies, Partners, and Possibilities
Denne rapporten analyserer den stadig viktigere rollen som infrastrukturutvikling og konnektivitet spiller som en sentral arena for global geopolitisk konkurranse, med særlig vekt på Japans konnektivitetspolitikk under fanen «Free and Open Indo-Pacific». Rapportens hovedformål er å undersøke hvordan Japan søker å bruke strategisk konnektivitet – spesielt gjennom sin flerlags-tilnærming – som et sentralt geopolitisk virkemiddel for å projisere innflytelse og fremme en regelbasert orden, i en tid preget av økende rivalisering med Kina. Rapporten presenterer ti konkrete og handlingsrettede politiske anbefalinger, særlig rettet mot Den europeiske union.
Når USA gjør det slutt – hva Trumps sikkerhetsstrategi betyr for Europa - og Norge
Dagens Næringsliv: Ole Jacob Sending (NUPI) forklarer at av-og-på forholdet mellom Europa og USA er lite oppbyggelig, og i utenrikspolitikken også direkte farlig. Han viser til Trump administrasjonens nye Nasjonale Sikkerhetsstrategi, og skriver at Norge blir vesentlig mer utsatt fordi USA nå svekker det viktigste av tre ben i den norske utenrikspolitiske strategien.
Not What to Have, but How to Have It: Japan’s Debate on Acquiring Counterstrike Capabilities 2016-2023
Wrenn Yennie Lindgren (NUPI) og Charlotte Børing (UD) setter søkelys på Japans historiske opprustning og hvordan parlamentariske debatter i landet i økende grad diskuterer bruk og implementering av motangrep.
Hybrid threats in high latitudes: Facing Russia on Svalbard
Kari Aga Myklebost (UiT), Stian Bones (UiT) og Thomas Nilsen (the Independent Barents Observer) utforsker Russlands vedvarende bruk av hybride virkemidler på Svalbard. De anbefaler Norge å møte denne utviklingen med en todelt strategi som avskrekker hybride trusler og styrker norsk motstandskraft gjennom bedre institusjonelle forsvar, økt bevissthet i befolkningen, tettere internasjonalt samarbeid og støtte til uavhengige redaktørstyrte medier.
Autoritære regimer former nå verdenspolitikken - i et system skapt av Vesten
Aftenposten: Alexander Dukalskis (University College Dublin) og Alexander A. Cooley (Columbia University) konkluderer med at det er viktig at Norge forsvarer sine liberale prinsipper i en tid med demokratisk tilbakegang. De sier Norge bør styrke båndene til likesinnede demokratier, fortsette å investere i egne sivile institusjoner, medier og forskningsmiljøer for å bygge motstandskraft mot de nye illiberale påvirkningskrefter i en verden i endring.