Publikasjoner
Not What to Have, but How to Have It: Japan’s Debate on Acquiring Counterstrike Capabilities 2016-2023
Wrenn Yennie Lindgren (NUPI) og Charlotte Børing (UD) setter søkelys på Japans historiske opprustning og hvordan parlamentariske debatter i landet i økende grad diskuterer bruk og implementering av motangrep.
Hybrid threats in high latitudes: Facing Russia on Svalbard
Kari Aga Myklebost (UiT), Stian Bones (UiT) og Thomas Nilsen (the Independent Barents Observer) utforsker Russlands vedvarende bruk av hybride virkemidler på Svalbard. De anbefaler Norge å møte denne utviklingen med en todelt strategi som avskrekker hybride trusler og styrker norsk motstandskraft gjennom bedre institusjonelle forsvar, økt bevissthet i befolkningen, tettere internasjonalt samarbeid og støtte til uavhengige redaktørstyrte medier.
Autoritære regimer former nå verdenspolitikken - i et system skapt av Vesten
Aftenposten: Alexander Dukalskis (University College Dublin) og Alexander A. Cooley (Columbia University) konkluderer med at det er viktig at Norge forsvarer sine liberale prinsipper i en tid med demokratisk tilbakegang. De sier Norge bør styrke båndene til likesinnede demokratier, fortsette å investere i egne sivile institusjoner, medier og forskningsmiljøer for å bygge motstandskraft mot de nye illiberale påvirkningskrefter i en verden i endring.
Keep All the Flawed Options on the Table: Europe’s Nuclear Future
I lys av at Trumps politikk må Europa revurdere sin forsvarsevne. Henrik Stålhane Hiim (IFS) hevder at Europas beste strategi er å kombinere fortsatt amerikansk beskyttelse med styrket europeisk avskrekking; dette inkluderer britisk-fransk kjernefysisk samarbeid, oppbygning av konvensjonelle styrker og potensielt kjernefysisk latent kapasitet i utvalgte land.
Nordic Perspectives on Arctic Security
Andreas Østhagen (FNI) og Andreas Raspotnik (FNI) har skrevet et kapittel om de norske perspektivene på sikkerhet i Arktis i The Arctic at a Crossroads: The Making of a New Frontier. Kapittelet setter lys på hvordan den arktiske regionen har de siste tiårene tiltrukket seg global interesse på grunn av sine klimatiske, økonomiske og politiske endringer.
Alaska, not Greenland, should worry the United States in the Arctic
The Arctic Institute: Erdem Lamazhapov (FNI) og Andreas Østhagen (FNI) hevder at USAs lar seg distrahere av Grønland. Mens Kina planlegger å starte byggingen av enda en isbryter i år og holder felles militiærøvelser med Russland i Arktis, har den amerikanske kystvaktens utsatt utviklingen av flere isbrytere til rundt 2030, og valgt å fokusere på Grønland. FNI-forskerne understreker at Kinas fremvoksende maritime makt har endret den strategiske betydningen av Nord-Stillehavet.
Reacting to a Geopolitical Setback: NATO expansion in Sweden and Finland through the lens of Russian Geopolitical Culture
Matthew Blackburn (NUPI) analyserer russisk geopolitisk kultur, og peker på at diskursen rundt NATO-utvidelsene i nord (Sverige og Finland) har vært preget av realisme og pragmatisme, ikke bare av trusselavskrekking og sikkerhetisering slik det ofte fremstilles.
Reacting to a geopolitical setback: NATO expansion in Sweden and Finland through the lens of Russian geopolitical culture
Sveriges og Finlands tiltredelse til NATO blir vanligvis sett på som et alvorlig geopolitisk tilbakeslag for Russland – det stikk motsatte av Moskvas mål om å begrense alliansens utvidelse østover. I motsetning til Russlands holdninger til Ukraina og Georgia, er imidlertid reaksjonen på NATOs nordiske utvidelse mer tvetydig. Denne artikkelen bruker et rammeverk fra kritisk geopolitikk for å analysere flere lag i Russlands diskursive reaksjon: det praktiske, det formelle og det folkelige. Studien finner at mye av den folkelige geopolitikken viderefører tendenser fra før 2022, der NATO fremstilles på en sikkerhetspolitisk og nasjonalistisk måte som en truende «Andre». Samtidig balanseres dette i den formelle geopolitikken av mer moderate og pragmatiske vurderinger, som demper den aggressive retorikken og fremhever de nordiske landenes egen handlekraft – noe som antyder at Russland kan vende tilbake til fredelig samarbeid. I den praktiske geopolitikken finnes det et gap mellom diskurs og praksis. Samtidig som den offisielle retorikken om NATOs nordiske utvidelse ble mer negativ, ble russisk militær aktivitet redusert, og provoserende tiltak ble unngått. Disse to sidene – realisme og pragmatisme på den ene, og sikkerhetisering og nasjonalistisk trusselretorikk på den andre – gjenspeiler strukturen i Russlands geopolitiske kultur slik den kommer til uttrykk i nordområdene og i møtet med NATOs nordiske utvidelse.
The Geography of a U.S.-China War
Øystein Tunsjø (IFS) og Henrik Stålhane Hiim (IFS) mener trenden hvor man sammenligner det nåværende forholdet mellom USA og Kina med den kalde krigen er misvisende fordi geografien er annerledes. Rivaliseringen mellom USA og Kina er lokalisert i maritime Øst-Asia, særlig Taiwan, og i et maritimt operasjonsområde er det lettere å holde en krig begrenset enn i en konflikt på land, noe som paradoksalt nok senker terskelen for å gå til krig. Samtidig er terskelen for begrenset bruk av atomvåpen også lavere i et maritimt scenario.
The Chinese are Coming! US Think Thanks and the Belt and Road Initative in the Middle East and North Africa
Neil Ketchley (University of Oxford), Moren S. Andersen (NUPI) og Ole Jacob Sending (NUPI) setter søkelys på konsevensene av at amerikanske tenketanker fremstiller Kinas “Belt and Road Initative” som en betydelig trussel mot amerikanske interesser i Midtøsten og Nord-Afrika , selv om kinesiske prosjekter der fortsatt er relativt små. Denne oppfattede trusselen brukes for å styrke og rettferdiggjøre eksisterende amerikanske utenrikspolitiske mål, selv i regioner der kinesisk innflytelse fortsatt er begrenset.