Publikasjoner
Keep All the Flawed Options on the Table: Europe’s Nuclear Future
I lys av at Trumps politikk må Europa revurdere sin forsvarsevne. Henrik Stålhane Hiim (IFS) hevder at Europas beste strategi er å kombinere fortsatt amerikansk beskyttelse med styrket europeisk avskrekking; dette inkluderer britisk-fransk kjernefysisk samarbeid, oppbygning av konvensjonelle styrker og potensielt kjernefysisk latent kapasitet i utvalgte land.
Nordic Perspectives on Arctic Security
Andreas Østhagen (FNI) og Andreas Raspotnik (FNI) har skrevet et kapittel om de norske perspektivene på sikkerhet i Arktis i The Arctic at a Crossroads: The Making of a New Frontier. Kapittelet setter lys på hvordan den arktiske regionen har de siste tiårene tiltrukket seg global interesse på grunn av sine klimatiske, økonomiske og politiske endringer.
Alaska, not Greenland, should worry the United States in the Arctic
The Arctic Institute: Erdem Lamazhapov (FNI) og Andreas Østhagen (FNI) hevder at USAs lar seg distrahere av Grønland. Mens Kina planlegger å starte byggingen av enda en isbryter i år og holder felles militiærøvelser med Russland i Arktis, har den amerikanske kystvaktens utsatt utviklingen av flere isbrytere til rundt 2030, og valgt å fokusere på Grønland. FNI-forskerne understreker at Kinas fremvoksende maritime makt har endret den strategiske betydningen av Nord-Stillehavet.
Reacting to a Geopolitical Setback: NATO expansion in Sweden and Finland through the lens of Russian Geopolitical Culture
Matthew Blackburn (NUPI) analyserer russisk geopolitisk kultur, og peker på at diskursen rundt NATO-utvidelsene i nord (Sverige og Finland) har vært preget av realisme og pragmatisme, ikke bare av trusselavskrekking og sikkerhetisering slik det ofte fremstilles.
Reacting to a geopolitical setback: NATO expansion in Sweden and Finland through the lens of Russian geopolitical culture
Sveriges og Finlands tiltredelse til NATO blir vanligvis sett på som et alvorlig geopolitisk tilbakeslag for Russland – det stikk motsatte av Moskvas mål om å begrense alliansens utvidelse østover. I motsetning til Russlands holdninger til Ukraina og Georgia, er imidlertid reaksjonen på NATOs nordiske utvidelse mer tvetydig. Denne artikkelen bruker et rammeverk fra kritisk geopolitikk for å analysere flere lag i Russlands diskursive reaksjon: det praktiske, det formelle og det folkelige. Studien finner at mye av den folkelige geopolitikken viderefører tendenser fra før 2022, der NATO fremstilles på en sikkerhetspolitisk og nasjonalistisk måte som en truende «Andre». Samtidig balanseres dette i den formelle geopolitikken av mer moderate og pragmatiske vurderinger, som demper den aggressive retorikken og fremhever de nordiske landenes egen handlekraft – noe som antyder at Russland kan vende tilbake til fredelig samarbeid. I den praktiske geopolitikken finnes det et gap mellom diskurs og praksis. Samtidig som den offisielle retorikken om NATOs nordiske utvidelse ble mer negativ, ble russisk militær aktivitet redusert, og provoserende tiltak ble unngått. Disse to sidene – realisme og pragmatisme på den ene, og sikkerhetisering og nasjonalistisk trusselretorikk på den andre – gjenspeiler strukturen i Russlands geopolitiske kultur slik den kommer til uttrykk i nordområdene og i møtet med NATOs nordiske utvidelse.
The Geography of a U.S.-China War
Øystein Tunsjø (IFS) og Henrik Stålhane Hiim (IFS) mener trenden hvor man sammenligner det nåværende forholdet mellom USA og Kina med den kalde krigen er misvisende fordi geografien er annerledes. Rivaliseringen mellom USA og Kina er lokalisert i maritime Øst-Asia, særlig Taiwan, og i et maritimt operasjonsområde er det lettere å holde en krig begrenset enn i en konflikt på land, noe som paradoksalt nok senker terskelen for å gå til krig. Samtidig er terskelen for begrenset bruk av atomvåpen også lavere i et maritimt scenario.
The Chinese are Coming! US Think Thanks and the Belt and Road Initative in the Middle East and North Africa
Neil Ketchley (University of Oxford), Moren S. Andersen (NUPI) og Ole Jacob Sending (NUPI) setter søkelys på konsevensene av at amerikanske tenketanker fremstiller Kinas “Belt and Road Initative” som en betydelig trussel mot amerikanske interesser i Midtøsten og Nord-Afrika , selv om kinesiske prosjekter der fortsatt er relativt små. Denne oppfattede trusselen brukes for å styrke og rettferdiggjøre eksisterende amerikanske utenrikspolitiske mål, selv i regioner der kinesisk innflytelse fortsatt er begrenset.
The Golden Age of Multilateralism Is Over
Foreign Policy Magazine: Jo Inge Bekkevold (IFS) setter fokus på det multilaterale systemet som vokste frem etter 2.verdenskrig rakner foran øynene våre. Han hevder det er behov for en seriøs debatt om hvorfor systemet rakner, om det kan reddes og hva som eventuelt kan redde det.
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.
Trump, gjeld og faren for selvmål
Obligasjonsmarkedet kan felle regjeringer og tvinge frem endring i økonomisk politikk, også i stormakter, skriver Ole Jacob Sending i denne kronikken. «Jeg skulle ønske jeg kunne komme tilbake som obligasjonsmarkedet. Det kan skremme hvem som helst.» Slik beskrev James Carville, Bill Clintons rådgiver, den makten som obligasjonsmarkedet har. Carvilles sitat har fått ny aktualitet i 2025. USAs posisjon som økonomisk hegemon utfordres, ikke minst gjennom kombinasjonen av høy gjeld og en uansvarlig økonomisk politikk fra Trump-administrasjonen. Obligasjonsmarkedet er kanskje det beste eksempelet på hvordan politisk makt hviler på økonomisk makt, særlig i en globalisert verden. Alle lands økonomi påvirkes av dette markedet, også stormakter.