Forsker
Wrenn Yennie Lindgren
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Wrenn Yennie Lindgren er seniorforsker og leder for NUPIs forskningssenter på Asia (NCAR). Hun er også tilknyttet forsker ved Utrikespolitiska institutet (UI) i Stockholm.
Lindgrens forskningsinteresser inkluderer analyse av utenrikspolitikk, internasjonale relasjoner i Øst- og Sørøst-Asia, politikk og utenrikspolitikk i Japan, samt asiatiske interesser og diplomati i Arktis.
Hennes seneste forskningsprosjekter har undersøkt Japans utenriks- og sikkerhetspolitiske legitimitet, maktforhold knyttet til infrastruktur og respons på Kinas Belt and Road-initiativ (BRI), Japans deltakelse i flernasjonale fora, inkludert forholdet mellom NATO og Japan, identitetspolitikk i mellom Kina og Japan, energisamarbeid mellom Japan og Russland, Japans engasjement i Sørøst-Asia, og alternative allianser i Sørøst-Asia. I tillegg har Lindgren arbeidet med spørsmål knyttet til diplomati mellom Asia og Arktis siden hun begynte ved NUPI i 2013.
Lindgren leder for tiden det forskningsprosjektet "Roads to Power? The political effects of infrastructure projects in Asia (ROADS)", som er finansiert av Norges forskningsråd (NFR). Hun er også en av lederne for det internasjonale Nordforsk-prosjektet "Coercive and Emotional Diplomacy in East Asia: Japanese Responses", og tatt del i både utforming og forskning i NFR-prosjektene "Chinese Anger Diplomacy (ANGER)" og "China and Evolving Multilateral Craftmanship in the Age of Digitalization (CHIMULTI)".
Hennes vitenskapelige arbeid er blitt publisert i tidsskrifter som The Pacific Review, The Hague Journal of Diplomacy, Japanese Journal of Political Science, Asian Perspective, Asian Politics & Policy, International Quarterly for Asian Studies, Polar Geography og Journal of Eurasian Studies. Hun var medredaktør for boken China and Nordic Diplomacy (Routledge, 2018) og skrev kapitler om Japan til bøkene Kinship in International Relations (Routledge, 2018) og The Routledge Handbook of Arctic Security (Routledge, 2020).
Lindgren har en doktorgrad i internasjonale relasjoner fra Stockholms universitet og mastergrader i internasjonale studier fra Monterey Institute of International Studies i USA samt Asia- og Midtøsten-studier fra Universitetet i Oslo. Hun har gjort omfattende feltarbeid i Japan og var Japan Foundation Fellow ved Meiji University fra 2018 til 2019, samt gjesteforsker ved Waseda University Graduate School of Asia Pacific Studies (GSAPS) i Tokyo.
Ekspertise
Utdanning
2016-2021 Stockholm University, PhD in International Relations
2016-2019 Visiting Researcher and Japan Foundation Fellow, Meiji University, Tokyo
2012-2014 University of Oslo, MPhil Asia and Middle East Studies
2007-2010 Monterey Institute of International Policy Studies, MA International Policy Studies
2009-2010 Waseda University Graduate School of Asia Pacific Studies, Tokyo, Visiting Graduate Student
2008-2009 The Inter-University Center for Japanese Language Studies, Stanford University, Yokohama
2004-2007 Pepperdine University, BA International Studies and French
Arbeidserfaring
2021- Senior Research Fellow, NUPI
2017- Associate Fellow, Swedish Institute of International Affairs (UI)
2013-2021 Research Fellow, NUPI
2016-2017 Visiting Research Fellow, Swedish Institute of International Affairs (UI)
2011-2013 Communication Consultant, Freelance
2011 Junior Fellow, Office of the Rector, United Nations University (UNU), Tokyo
2010 APEC Liaison, Economic Section, U.S. Embassy Tokyo, U.S. Department of State
2010 Intern, Political Section, U.S. Embassy Tokyo, U.S. Department of State
2007-2008 Graduate Research Assistant, East Asia Nonproliferation Program, James Martin Center for Nonproliferation Studies
2005-2007 Teaching Assistant, French Department, Pepperdine University
2006 Intern Analyst, International Affairs and Trade Section, U.S. Government Accountability Office (GAO)
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreThe Political Effects of China’s Belt and Road Initiative: Context, Competition, and Infrastructure Politics
I dette artikkelen i et spesialnummer av "Global Studies Quarterly" peker forfatterne ut tre kontekstuelle dimensjoner som er særlig viktige for å forstå de politiske virkningene av Belte- og veiinitiativet (BRI). For det første bilaterale relasjoner og innenrikspolitikk: hvordan et lands historiske samkvem med Kina, og særtrekkene ved landets egen innenrikspolitikk, påvirker måten BRI blir mottatt, forhandlet om og politisert på. For det andre politikken rundt substitusjon av internasjonale goder: BRI opererer ikke i et vakuum, men i en økologi av konkurrerende leverandører av infrastruktur og beslektede internasjonale goder. Virkningene av en gitt investering avhenger av hvilke alternativer mottakerstatene har tilgang til. For det tredje symbolske og ideasjonelle kontekster. Utover de materielle sidene kan BRI fungere som en identitets- eller statusmarkør, for Kina, for mottakerstatene og for motstandere, på måter som kan få selvstendige politiske konsekvenser. Å ta disse tre kontekstuelle dimensjonene på alvor er etter forfatternes syn avgjørende for å komme forbi abstraksjon og isolert analyse, og fram til et fyldigere bilde av BRIs politiske virkninger. Bidragene i spesialnummeret undersøker alle hvordan disse kontekstuelle dimensjonene ved BRI former initiativets politiske virkninger på tvers av regioner og saksfelt. Slik søker de å bygge bro mellom overordnede framstillinger av Kinas framvekst og mer finmaskede studier av enkeltprosjekter under BRI. I denne innledningen gjennomgår forfattene først hvordan forskningen på BRI har utviklet seg, før vi går grundigere inn på de tre kontekstuelle dimensjonene og hvordan de henger sammen med bidragene i spesialnummeret.
Recognition and Japan’s Post-coup Diplomacy in Myanmar and Afghanistan
Hvordan forholder Japan seg diplomatisk til land etter statskupp? Offisielt opprettholder landet ikke diplomatiske forbindelser. Uoffisielt fører Japan likevel et aktivt diplomati overfor land som har vært gjennom statskupp. Denne artikkelen undersøker ulike former for anerkjennelse og hvordan Japan håndterer sitt diplomati med land der illiberale militærregjeringer har grepet makten med vold. Etter militærregjeringens kupp i Myanmar i 2021 har Japan tilpasset politikken sin i omfang, bredde og innhold for å forbli engasjert i dette strategisk viktige området. På samme måte har Japan, etter at Taliban gjenvant makten i Afghanistan i 2021, lagt om bidragene sine til humanitær bistand, politiske prosesser og økonomisk infrastruktur. I begge tilfellene har Japan formet forbindelsene sine etter kuppet samtidig som stormaktsrivaliseringen tiltar på den ene siden, og den innenrikspolitiske dagsordenen for bistand og sikkerhet er i endring på den andre. Japan har utviklet sin egen særegne form for diplomati etter statskupp, med en «pragmatisk» tilnærming til engasjement og underforståtte former for anerkjennelse.
Kinesisk infrastrukturmakt og dets alternativer i et globalt landskap i endring
Dette seminaret bygger på fem års forskning og undersøker Kinas Belt and Road Initiative og dets alternativer, fra Europa og Latin-Amerika til Sørøst-Asia og MENA-regionen.
Not What to Have, but How to Have It: Japan’s Debate on Acquiring Counterstrike Capabilities 2016-2023
Wrenn Yennie Lindgren (NUPI) og Charlotte Børing (UD) setter søkelys på Japans historiske opprustning og hvordan parlamentariske debatter i landet i økende grad diskuterer bruk og implementering av motangrep.
Navigating a Multiplex World Order
Går den liberale internasjonale ordenen mot slutten, og kva kjem etter æraen med amerikansk hegemoni? I denne episoden av The World Stage set seni...
Japan and Strategic Connectivity: Policies, Partners, and Possibilities
Denne rapporten analyserer den stadig viktigere rollen som infrastrukturutvikling og konnektivitet spiller som en sentral arena for global geopolitisk konkurranse, med særlig vekt på Japans konnektivitetspolitikk under fanen «Free and Open Indo-Pacific». Rapportens hovedformål er å undersøke hvordan Japan søker å bruke strategisk konnektivitet – spesielt gjennom sin flerlags-tilnærming – som et sentralt geopolitisk virkemiddel for å projisere innflytelse og fremme en regelbasert orden, i en tid preget av økende rivalisering med Kina. Rapporten presenterer ti konkrete og handlingsrettede politiske anbefalinger, særlig rettet mot Den europeiske union.
Endrede geopolitiske dynamikker i Øst-Asia: Utfordringer og muligheter for Norge
Dette rundebordet utforsker de skiftende geopolitiske dynamikkene mellom det euro-atlantiske området og Indo-Stillehavet – og hva dette betyr for Norges relasjoner med regionale partnere. Perspektiver fra Taiwan, Kina og Japan.
Å sette dagsorden – Slik utfordrer autoritære stater global styring
Basert på sin nye bok, "Dictating the Agenda", skal Alexander Cooley og Alexander Dukalskis snakke om hvordan autoritære krefter nå gjør seg gjeldende på tvers av flere områder innen global styring, når Senter for geopolitikk inviterer til sin årlige forelesning.
Europas forhold til Kina – før, nå og i årene som kommer
Hvilken rolle har Europa spilt i å forme Kinas politiske identitet?