Forsker
Wrenn Yennie Lindgren
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Wrenn Yennie Lindgren er seniorforsker og leder for NUPIs forskningssenter på Asia (NCAR). Hun er også tilknyttet forsker ved Utrikespolitiska institutet (UI) i Stockholm.
Lindgrens forskningsinteresser inkluderer analyse av utenrikspolitikk, internasjonale relasjoner i Øst- og Sørøst-Asia, politikk og utenrikspolitikk i Japan, samt asiatiske interesser og diplomati i Arktis.
Hennes seneste forskningsprosjekter har undersøkt Japans utenriks- og sikkerhetspolitiske legitimitet, maktforhold knyttet til infrastruktur og respons på Kinas Belt and Road-initiativ (BRI), Japans deltakelse i flernasjonale fora, inkludert forholdet mellom NATO og Japan, identitetspolitikk i mellom Kina og Japan, energisamarbeid mellom Japan og Russland, Japans engasjement i Sørøst-Asia, og alternative allianser i Sørøst-Asia. I tillegg har Lindgren arbeidet med spørsmål knyttet til diplomati mellom Asia og Arktis siden hun begynte ved NUPI i 2013.
Lindgren leder for tiden det forskningsprosjektet "Roads to Power? The political effects of infrastructure projects in Asia (ROADS)", som er finansiert av Norges forskningsråd (NFR). Hun er også en av lederne for det internasjonale Nordforsk-prosjektet "Coercive and Emotional Diplomacy in East Asia: Japanese Responses", og tatt del i både utforming og forskning i NFR-prosjektene "Chinese Anger Diplomacy (ANGER)" og "China and Evolving Multilateral Craftmanship in the Age of Digitalization (CHIMULTI)".
Hennes vitenskapelige arbeid er blitt publisert i tidsskrifter som The Pacific Review, The Hague Journal of Diplomacy, Japanese Journal of Political Science, Asian Perspective, Asian Politics & Policy, International Quarterly for Asian Studies, Polar Geography og Journal of Eurasian Studies. Hun var medredaktør for boken China and Nordic Diplomacy (Routledge, 2018) og skrev kapitler om Japan til bøkene Kinship in International Relations (Routledge, 2018) og The Routledge Handbook of Arctic Security (Routledge, 2020).
Lindgren har en doktorgrad i internasjonale relasjoner fra Stockholms universitet og mastergrader i internasjonale studier fra Monterey Institute of International Studies i USA samt Asia- og Midtøsten-studier fra Universitetet i Oslo. Hun har gjort omfattende feltarbeid i Japan og var Japan Foundation Fellow ved Meiji University fra 2018 til 2019, samt gjesteforsker ved Waseda University Graduate School of Asia Pacific Studies (GSAPS) i Tokyo.
Ekspertise
Utdanning
2016-2021 Stockholm University, PhD in International Relations
2016-2019 Visiting Researcher and Japan Foundation Fellow, Meiji University, Tokyo
2012-2014 University of Oslo, MPhil Asia and Middle East Studies
2007-2010 Monterey Institute of International Policy Studies, MA International Policy Studies
2009-2010 Waseda University Graduate School of Asia Pacific Studies, Tokyo, Visiting Graduate Student
2008-2009 The Inter-University Center for Japanese Language Studies, Stanford University, Yokohama
2004-2007 Pepperdine University, BA International Studies and French
Arbeidserfaring
2021- Senior Research Fellow, NUPI
2017- Associate Fellow, Swedish Institute of International Affairs (UI)
2013-2021 Research Fellow, NUPI
2016-2017 Visiting Research Fellow, Swedish Institute of International Affairs (UI)
2011-2013 Communication Consultant, Freelance
2011 Junior Fellow, Office of the Rector, United Nations University (UNU), Tokyo
2010 APEC Liaison, Economic Section, U.S. Embassy Tokyo, U.S. Department of State
2010 Intern, Political Section, U.S. Embassy Tokyo, U.S. Department of State
2007-2008 Graduate Research Assistant, East Asia Nonproliferation Program, James Martin Center for Nonproliferation Studies
2005-2007 Teaching Assistant, French Department, Pepperdine University
2006 Intern Analyst, International Affairs and Trade Section, U.S. Government Accountability Office (GAO)
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Kinesisk infrastrukturmakt og dets alternativer i et globalt landskap i endring
Dette seminaret bygger på fem års forskning og undersøker Kinas Belt and Road Initiative og dets alternativer, fra Europa og Latin-Amerika til Sørøst-Asia og MENA-regionen.
Not What to Have, but How to Have It: Japan’s Debate on Acquiring Counterstrike Capabilities 2016-2023
Wrenn Yennie Lindgren (NUPI) og Charlotte Børing (UD) setter søkelys på Japans historiske opprustning og hvordan parlamentariske debatter i landet i økende grad diskuterer bruk og implementering av motangrep.
Navigating a Multiplex World Order
Går den liberale internasjonale ordenen mot slutten, og kva kjem etter æraen med amerikansk hegemoni? I denne episoden av The World Stage set seni...
Japan and Strategic Connectivity: Policies, Partners, and Possibilities
Denne rapporten analyserer den stadig viktigere rollen som infrastrukturutvikling og konnektivitet spiller som en sentral arena for global geopolitisk konkurranse, med særlig vekt på Japans konnektivitetspolitikk under fanen «Free and Open Indo-Pacific». Rapportens hovedformål er å undersøke hvordan Japan søker å bruke strategisk konnektivitet – spesielt gjennom sin flerlags-tilnærming – som et sentralt geopolitisk virkemiddel for å projisere innflytelse og fremme en regelbasert orden, i en tid preget av økende rivalisering med Kina. Rapporten presenterer ti konkrete og handlingsrettede politiske anbefalinger, særlig rettet mot Den europeiske union.
Endrede geopolitiske dynamikker i Øst-Asia: Utfordringer og muligheter for Norge
Dette rundebordet utforsker de skiftende geopolitiske dynamikkene mellom det euro-atlantiske området og Indo-Stillehavet – og hva dette betyr for Norges relasjoner med regionale partnere. Perspektiver fra Taiwan, Kina og Japan.
Å sette dagsorden – Slik utfordrer autoritære stater global styring
Basert på sin nye bok, "Dictating the Agenda", skal Alexander Cooley og Alexander Dukalskis snakke om hvordan autoritære krefter nå gjør seg gjeldende på tvers av flere områder innen global styring, når Senter for geopolitikk inviterer til sin årlige forelesning.
Europas forhold til Kina – før, nå og i årene som kommer
Hvilken rolle har Europa spilt i å forme Kinas politiske identitet?
Assessing Alternative Alignments: China’s Reception of the Quad, Aukus and IPEF
Under president Xi Jinping har Kina utviklet sin egen visjon for politisk og strategisk orden i global skala, der prosjektet "Belt and Road Initiative" (BRI) utgjør en sentral del. Med forankring i over 150 land og organisasjoner har dette kolossale prosjektet gitt opphav til en ny litteratur om hvordan det bør forstås i sammenheng med interstatlig dynamikk, verdensorden og maktfordeling. BRI har også utløst en rekke alternative tilpasninger fra store vestlige økonomier som USA, Japan og EU, som omfatter både infrastrukturspesifikke initiativer og bredere utenriks- og sikkerhetspolitiske mål i Indo-Stillehavsregionen. Mer enn et tiår etter BRI’s begynnelse har antallet slike alternativer økt betydelig, men vi vet fortsatt lite om hvordan deres individuelle politikk sammenlignes og hvordan de oppfattes av Beijing. Dette kapittelet ser nærmere på tre av de viktigste alternative strategiene for å motvirke kinesisk innflytelse, nemlig: (1) Quadrilateral Security Dialogue (QUAD), (2) AUKUS og (3) Indo-Pacific Economic Framework for Prosperity (IPEF). Kapittelet analyserer hovedtrekkene og utviklingen av disse alternativene før det sammenligner og kontrasterer Kinas respons på dem. Analysen er basert på en gjennomgang av offentlige uttalelser, akademisk litteratur, policydokumenter og medieartikler.
Implementing Economic Security in Norway: Lessons from Japan
Mens få OECD medlemmer har erfaring med å gjennomføre skiftet mot økonomisk sikkerhet og operasjonalisere begrepet, fremstår Japan som et unntak. Japan var det første landet som implementerte lovgivning om økonomisk sikkerhet med lovpakken Economic Security Protection Act (ESPA) i 2022. Som en ledende aktør skiller Japan seg ut som et av få tilfeller å se til i utviklingen av lærdommer og identifisering av utfordringene som oppstår i den praktiske anvendelsen av økonomisk sikkerhet. I denne rapporten ser vi på hvordan økonomisk sikkerhet har blitt implementert i Japan, samt utviklingen av en helhetlig tilnærming i offentlig sektor. Vi vektlegger videre viktigheten av å utvikle en helhetlig konseptualisering av økonomisk sikkerhet som kan anvendes konsekvent i både offentlige og private organisasjoner. Videre undersøker vi kort andre Nordiske perspektiver og deres respektive tilnærminger til økonomisk sikkerhet. Avslutningsvis presenterer vi noen sentrale lærdommer og erfaringer, samt diskuterer deres relevans for den norske konteksten.