Forsker
Morten Skumsrud Andersen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Morten S. Andersen er seniorforsker i Forskningsgruppen for global orden og diplomati. I tillegg til teori og metodologi, handler forskningen hans om hvordan maktrelasjoner mellom stater har utviklet seg og blitt legitimert over tid. Her studerer Andersen særlig hierarkier og imperier, og internasjonal begrepshistorie.
Utvalgte vitenskapelige publikasjoner:
(2026) “How Empires Emerge”, European Journal of International Relations.
(2025) “The Chinese are Coming! U.S. Think Tanks and the Belt and Road Initiative in the Middle East and North Africa”, med Neil Ketchley og Ole Jacob Sending, Review of International Political Economy.
(2025) “Anarchy is What the Balance of power Made of It: Two core concepts and the public/private distinction”, International Studies Quarterly, 69(3).
(2024) The Political Economy of National security, Critical Infrastructure and Securitization of Foreign Investments. Palgrave McMillan. Red., med Jakub Godzimirski.
(2022) “The unsolicited rocket: a story of science, technology, and future wars”, Critical Military Studies. Med Erik Reichborn-Kjennerud.
(2021) Undermining American Hegemony. The Logic of Goods Substitution in World Politics. Cambridge: Cambridge University Press. Red., med Alexander Cooley og Daniel Nexon.
Ekspertise
Utdanning
2016 PhD, London School of Economics. Doktorgradsavhandling: Genealogy of the Balance of Power – Its Uses and Effects
2008 MSc International Relations; London School of Economics
2006 Bachelor, internasjonale studier, Universitetet i Oslo
2003 Latinamerikastudier, Universidad de Costa Rica
Arbeidserfaring
2022-2025 Gruppeleder, Forskningsgruppen for global orden og diplomati, NUPI
2008- Forsker/doktorgradsstipendiat/seniorforsker, NUPI
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreComrade, Customer, Client, or Critic? European States’ Engagements with China’s Belt and Road Initiative
Hvorfor omfavner enkelte europeiske stater Kinas Belte- og vei-initiativ (BRI), mens andre holder det på armlengdes avstand eller aktivt motarbeider det? Land som Hellas og Ungarn har tatt imot BRI-investeringer som en politisk motvekt til Brussel, mens Tyskland og andre har forblitt skeptiske, til tross for sine økonomiske bånd til Kina. For å fange opp variasjonen i hvordan stater responderer på BRI, bygger vi på teorier om ufullstendige kontrakter og relasjonell kontrahering, som løfter frem mottakerstatenes handlingsrom i forhandlinger med en mektigere motpart. Her er det karakteren av relasjonene mellom partene som former samhandlingen, snarere enn innholdet i kontraktene. Vi foreslår fire idealtypiske relasjoner: kamerat, klient, kunde og kritiker. Hver av dem er forbundet med bestemte politiske handlingsmønstre og underliggende drivkrefter, og de gjør det mulig å vurdere hvordan BRI spiller sammen med innenrikspolitikk og med historiske og eksisterende relasjoner. Vi argumenterer for at BRI ikke nødvendigvis endrer eksisterende posisjoneringer, men snarere kan forsterke dem eller tilpasses dem, og at slike endringer avhenger av innenrikspolitiske og institusjonelle justeringer. De foreslåtte idealtypiske mønstrene hjelper oss å forstå de ulike, spesifikke forløpene som avtegner seg i de fire casene vi studerer (Hellas, Polen, Ungarn og Tyskland), og hvordan de formidles gjennom innenrikspolitikken. Videre kan de idealtypiske relasjonene som foreslås her, bidra til å vurdere BRIs politiske og økonomiske betydning, samtidig som de gir innspill til bredere debatter om mulige endringer i Kinas globale posisjon og om byggesteinene i en fremvoksende internasjonal orden.
The Political Effects of China’s Belt and Road Initiative: Context, Competition, and Infrastructure Politics
I dette artikkelen i et spesialnummer av "Global Studies Quarterly" peker forfatterne ut tre kontekstuelle dimensjoner som er særlig viktige for å forstå de politiske virkningene av Belte- og veiinitiativet (BRI). For det første bilaterale relasjoner og innenrikspolitikk: hvordan et lands historiske samkvem med Kina, og særtrekkene ved landets egen innenrikspolitikk, påvirker måten BRI blir mottatt, forhandlet om og politisert på. For det andre politikken rundt substitusjon av internasjonale goder: BRI opererer ikke i et vakuum, men i en økologi av konkurrerende leverandører av infrastruktur og beslektede internasjonale goder. Virkningene av en gitt investering avhenger av hvilke alternativer mottakerstatene har tilgang til. For det tredje symbolske og ideasjonelle kontekster. Utover de materielle sidene kan BRI fungere som en identitets- eller statusmarkør, for Kina, for mottakerstatene og for motstandere, på måter som kan få selvstendige politiske konsekvenser. Å ta disse tre kontekstuelle dimensjonene på alvor er etter forfatternes syn avgjørende for å komme forbi abstraksjon og isolert analyse, og fram til et fyldigere bilde av BRIs politiske virkninger. Bidragene i spesialnummeret undersøker alle hvordan disse kontekstuelle dimensjonene ved BRI former initiativets politiske virkninger på tvers av regioner og saksfelt. Slik søker de å bygge bro mellom overordnede framstillinger av Kinas framvekst og mer finmaskede studier av enkeltprosjekter under BRI. I denne innledningen gjennomgår forfattene først hvordan forskningen på BRI har utviklet seg, før vi går grundigere inn på de tre kontekstuelle dimensjonene og hvordan de henger sammen med bidragene i spesialnummeret.
Psychology, Status, and Recognition in International Politics
I denne episoden er professor Deborah Welch Larson gjest hos programleiar Morten Skumsrud Andersen for å diskutere korleis behovet for anerkjennin...
Kinesisk infrastrukturmakt og dets alternativer i et globalt landskap i endring
Dette seminaret bygger på fem års forskning og undersøker Kinas Belt and Road Initiative og dets alternativer, fra Europa og Latin-Amerika til Sørøst-Asia og MENA-regionen.
“Ambassador, you’re really spoiling us!” Diplomatic gifts and profligate autocrats
Qatars «ubetingede» gave til Donald Trump – et Boeing 747-8 til en verdi av 400 millioner dollar – minner oss om at stater lenge har brukt diplomatiske gaver til å imponere andre, knytte bånd og sikre seg gunstig behandling. I en tid der borgere og medier rutinemessig gransker offentlige utgifter, er det imidlertid god grunn til å tro at ikke alle regjeringer har mulighet til å forsvare store summer brukt på slike samhandlinger. I denne artikkelen tester forfatterne påstanden om at autokratier er mindre begrenset i sin diplomatiske gavgiving, som følge av fraværet av innenlandske ansvarlighetsmekanismer. Som grunnlag for dette benytter forskerne et datasett over diplomatiske gaver overrakt amerikanske presidenter i perioden 2001–2018. Resultatene våre viser at autoritære regimer systematisk bruker mer på diplomatiske gaver enn demokratier. Supplerende analyser tyder på at dette delvis skyldes at nye medier i demokratier er i stand til å kritisere ødsel diplomatisk praksis. Intervjuer med norske diplomater bekrefter betydningen av innenlandsk mediegranskning for utformingen av diplomatisk gavgiving. Studien bidrar til forskningen som undersøker forholdet mellom regimetype og offentlige utgifter, ved å vise at dette også er relevant for diplomatiske samhandlinger.
The Chinese are Coming! US Think Thanks and the Belt and Road Initative in the Middle East and North Africa
Neil Ketchley (University of Oxford), Moren S. Andersen (NUPI) og Ole Jacob Sending (NUPI) setter søkelys på konsevensene av at amerikanske tenketanker fremstiller Kinas “Belt and Road Initative” som en betydelig trussel mot amerikanske interesser i Midtøsten og Nord-Afrika , selv om kinesiske prosjekter der fortsatt er relativt små. Denne oppfattede trusselen brukes for å styrke og rettferdiggjøre eksisterende amerikanske utenrikspolitiske mål, selv i regioner der kinesisk innflytelse fortsatt er begrenset.
Trump 2.0 og internasjonal politikk
I denne spesialrapporten har Senter for geopolitikk samlet en rekke bidrag fra forskere tilknyttet senteret, fra Fridtjof Nansen Institutt, Institutt for Forsvarsstudier, Universitetet i Oslo, UiT – Norges Arktiske Universitet og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bidragene setter søkelys på noen konkrete temaer som inntak til å forstå et USA i endring og hva det vil kunne bety for andre stater, og for utviklingen på konkrete politikkfelt. Rapporten har særlig fokus på hva disse endringene, hver for seg og samlet, betyr for Europa og Norge. En oppdatert versjon ble publisert 12.06.25, klokken 12.40.