USA har lenge vært det landet i verden med størst økonomisk og militær makt. I tillegg har de tilbudt andre stater såkalte «globale fellesgoder», i form av støtte og samarbeid. På grunn av dette har USA lenge spilt en sentral rolle i å forme reglene for samarbeid mellom land. Men i dag har flere andre fått mer makt enn tidligere, og disse kan derfor tilby hjelp, penger og samarbeid på sine egne vilkår.

Hva er globale fellesgoder?

Tenk på luften du puster. Hvis luften er ren, kan alle mennesker puste den inn, uansett hvor de bor. Den er et globalt fellesgode. Eller tenk på gatelysene der du bor. Alle har nytte av dem, selv om ikke alle bidrar til å betale for dem gjennom skatt. Fellesgoder kan heller ikke brukes opp av noen få. Gatelys blir for eksempel ikke dårligere jo flere som bruker dem.

I internasjonal politikk finnes det få goder som er helt «felles» på denne måten. Likevel finnes det ordninger, regler og ressurser som mange land kan ha nytte av samtidig. Hvis noen land arbeider for å kutte klimautslipp, kommer det alle til gode. Fred og sikkerhet, regler for handel, og fri ferdsel på verdenshavene er andre eksempler på goder som kan fungere litt på samme måte.

Men slike ordninger oppstår ikke av seg selv. Siden det ikke finnes en verdensregjering, må land med mye makt og ressurser bidra til å opprette og opprettholde dem. Når stormakter finansierer institusjoner eller lager regler, kan resultatet være ordninger som mange land får nytte av – samtidig som de også gir stormaktene mer innflytelse. I mange år har USA hatt en slik lederrolle, støttet av andre vestlige land. I dag utfordres og deles denne rollen i økende grad av flere stater.

• Les også: Den liberale verdensorden slår sprekker

USAs rolle i verdensordenen

Etter andre verdenskrig fikk USA en sentral rolle i verden. Amerikanerne bidro til sikkerhet, økonomisk støtte og opprettelsen av flere internasjonale organisasjoner. Sammen med andre land utviklet USA regler for handel, samarbeid og håndtering av konflikter. Dette systemet kalles ofte den «regelbaserte» eller «liberale» verdensordenen.

Mange stater, også Norge, har hatt stor nytte av dette. Norge er et lite land uten store militære styrker. Derfor er det viktig for Norge at internasjonale lover og regler blir fulgt. I en verden der de sterkeste gjør som de vil, kan mindre stater bli mer sårbare. Norge er derfor også avhengig av samarbeid, særlig gjennom NATO, for å være trygt.

Krigen i Ukraina har vist at USA spiller en viktig rolle også i dag. USA har gitt uvurderlig økonomisk støtte og våpen til Ukraina sammen med andre NATO-land. Samtidig har USA de siste årene vist mindre vilje til å ta ansvar for slike globale fellesgoder. USAs utenrikspolitikk viser også tegn til at de fremover vil bruke mindre ressurser på Europas sikkerhet og heller utfordre den regelbaserte verdensordenen.

Hvordan har USAs utenrikspolitikk endret seg?

De siste årene har USAs president Donald Trump blant annet trukket USA ut av Parisavtalen om klima, redusert støtten til FN og kuttet bistanden til mange land i det globale sør. I 2025 innførte han også høye tollsatser mot mange land, inkludert Norge.

Trump har dessuten foreslått at bare NATO-land som bruker «nok» penger på eget forsvar, vil få hjelp av USA i en krise. Det setter NATOs artikkel 5 under press. Den slår fast at et væpnet angrep mot ett medlemsland skal regnes som et angrep mot alle.

I tillegg bruker USA oftere trusler og press for å få andre land til å handle i tråd med amerikanske interesser. Dette gjelder både motstandere og samarbeidspartnere. I januar gjennomførte USA for eksempel en militæroperasjon i Venezuela og tok president Nicolás Maduro til fange. Landet har også truet allierte som Canada, Mexico og Colombia med økonomiske og militære tiltak. I tillegg har amerikanske myndigheter sagt at de ønsker å overta Grønland fra Danmark, som også er medlem av NATO.

• Les også: Et angrep som vil endre historien

USA har lenge hatt en viktig rolle i å opprettholde internasjonale ordninger og å bidra til fellesgoder i det internasjonale systemet. Nå virker det som landet i større grad er opptatt av å styrke sin egen posisjon. Det har fått flere av USAs allierte til å tvile på hvor sterk amerikansk støtte vil være i fremtiden.

Kina, Russland og nye alternativer til Vesten

Tenk deg at det bare finnes én bank som kan låne deg penger. Banken stiller mange krav – også noen du synes er urimelige. Men så dukker det opp flere banker som er villige til å gi deg lån uten å møte disse kravene. Da får du plutselig flere valg.

Slik er det også blitt i internasjonal politikk. Tidligere var det hovedsakelig USA og vestlige land som ga lån, investeringer og militær hjelp. Denne hjelpen kom ofte med krav om demokrati og menneskerettigheter. Samtidig var det disse landene som opprettholdt mange av de globale fellesgodene.

• Les også: Bistand i krise

I dag tilbyr også Kina, Russland og noen rike land i Midtøsten hjelp og samarbeid, ofte uten slike krav. For stater som mottar hjelp, betyr det flere valgmuligheter. De kan altså i større grad velge hvem de vil samarbeide med, litt slik som når flere banker konkurrerer om å gi deg lån. For USA og Europa betyr dette at de ikke lenger har like stor innflytelse som før.

Flere land konkurrerer om innflytelse

Denne utviklingen har allerede fått konsekvenser. Den regelbaserte ordenen er blitt svakere, og land utenfor Vesten har fått større innflytelse ved å tilby lån, investeringer og samarbeid. Tre eksempler kan illustrere dette:

1. Under finanskrisen i 2008 investerte et kinesisk selskap i den greske havnen i Pireus, en av Europas viktigste havner. Investeringen ga Hellas penger og arbeidsplasser. Kort tid etter stemte EU‑medlemmet Hellas mot at EU kritiserte Kina i FNs menneskerettighetsråd. Mange mente dette hang sammen med kinesiske investeringer i landet.
2. I Latin‑Amerika har Kina blitt en viktigere samarbeidspartner. Siden 2005 har kinesiske banker lånt ut mer penger til land i regionen enn Verdensbanken og regionale banker til sammen. Lånene har ofte finansiert store prosjekter som veier, flyplasser og energianlegg. Når land kan få slike lån fra andre, blir de mindre avhengige av USA.
3. Også i Sentral‑Asia, hvor USA lenge har hatt mange militærbaser, har Kina og Russland fått større betydning. Rundt 2010 begynte Kina å låne ut mer penger til land i regionen enn vestlige land og internasjonale organisasjoner. Lånene kommer ofte uten krav om demokrati eller politiske reformer. Det gir mottakerlandene flere valgmuligheter, mens vestlige land får mindre innflytelse.

Disse eksemplene viser at makt i internasjonal politikk ikke bare handler om militær styrke. Det handler også om penger, investeringer og samarbeid. Når flere land kan tilby støtte, endres maktforholdene i verden. Samtidig kan det bli vanskeligere å bli enige om felles regler og løsninger på globale problemer, som klimaendringer eller krig.

• Les også: Kvifor er amerikansk utanrikspolitikk så viktig for Noreg?

Hva betyr dette for Norge?

USA er fortsatt det mektigste landet i verden. Men det er ikke lenger det eneste landet med stor innflytelse, og landet er mindre opptatt av å opprettholde globale fellesgoder.

For Norge skaper dette utfordringer. Norge er avhengig av at internasjonale regler blir fulgt og av samarbeid med andre land, særlig gjennom NATO og organisasjoner som FN. Når makten i verden fordeles på flere land, kan internasjonal politikk bli mer uforutsigbar for små land.

Dette betyr at Norge må tenke nøye gjennom hvem som er de viktigste samarbeidspartnerne, og hvordan norske interesser kan sikres i en verden der flere sterke land konkurrerer om innflytelse.