Trump kan bli redningen for EUs grønne skifte

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 21.04.2025.

Spørsmålet kan virke smått absurd gitt Kinas enorme klimagassutslipp og Donald Trumps beslutning om å trekke USA fra Parisavtalen og nærmest avskaffe amerikansk klimapolitikk. Likevel kan EU stå i fare for å bli forbikjørt av både Kina og USA i satsingen på grønne investeringer.

La oss gå tilbake til desember 2019. Da presenterte Europakommisjonen Europas grønne giv: En ambisiøs plan for at EU skulle bli klimanøytralt innen 2050. Planen la opp til at Europa skulle bli en stormakt på nullutslippsteknologi og grønne investeringer. Tankegangen var at strenge klimakrav skulle skape grønn omstilling og en verdensledende grønn industri.

Planen kan hevdes å være basert på tesen om «California-effekten». Denne tesen sier at strenge klimakrav i store markeder er et konkurransefortrinn, som i tur påvirker og hever kravene i andre regioner og land.

Spol fem år frem i tid. I september 2024 legger den tidligere sjefen for den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, frem en rapport om Europas konkurransekraft, bestilt av Europakommisjonen. Draghi-rapporten ble en vekker for EU. Den viste at EUs økonomiske vekst de siste 20 årene har ligget langt etter USA. Produktivitetsveksten er lavere i Europa, og europeiske selskaper investerer mye mindre i forskning og utvikling sammenlignet med sine amerikanske konkurrenter.

I Europa er det fortsatt den modne bilindustrien som investerer mest i forskning og utvikling. Nesten en tredjedel av Europas oppstartsbedrifter flytter til USA når de blir verdt mer enn en milliard euro, ifølge rapporten.

Samtidig fosser Kina frem som en global supermakt på fornybarteknologi og grønn industriutvikling.

På Equinors høstkonferanse i november 2024 fortalte sjefen for Det internasjonale energibyrået (IEA), Fathi Birol, at 70 prosent av produksjonen av komponenter til fornybar energi skjer i Kina. Han advarte om at Europa og resten av verden taper konkurransen om å produsere solcellepaneler, batterier, vindturbiner, elbiler og annen teknologi som trengs til det grønne skiftet.

Kina kontrollerer hele verdikjeder og prosesseringen av råmaterialer som litium, kobolt og grafitt, blant annet gjennom gruvedrift i Afrika og Sør-Amerika. Ifølge IEA vil Kina stå for 60 prosent av den globale økningen i fornybarkapasitet frem mot 2030.

Draghi-rapporten konkluderte med at EU må investere 800 milliarder euro i grønn omstilling, digitalisering og innovasjon hvert eneste år for å møte den globale konkurransen. Samtidig trengs enorme investeringer i forsvar og sikkerhet i Europa i årene fremover, og Trumps nye tollmurer kan bety at det blir mindre penger igjen til andre formål. Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 sliter Europa med energisikkerhet og svært høye gass- og strømpriser, målt i forhold til både USA og Kina. På toppen av dette øker EUs strengere klimaregler og karbonprising kostnadene for europeiske bedrifter.

Hva betyr denne geopolitiske utviklingen for EUs klimamål og evnen til grønn industriomstilling?

En første observasjon er at EU holder fast på klimamålene sine, som er juridisk bindende i EUs klimalov fra 2021. Samtidig er EU i gang med å forenkle reguleringer og rapporteringskrav for å møte den globale konkurransen.

Den neste observasjonen er at EU er avhengig av både kritiske råvarer og komponenter til fornybar teknologi fra Kina for å nå klimamålene. Denne sterke avhengigheten skaper utfordringer for europeisk sikkerhet og konkurranseevne.

Et av de viktigste grepene unionen har tatt for å møte de geopolitiske utfordringene er EUs Grønne Industriplan fra februar 2023. Planen var EUs respons på den amerikanske Inflation Reduction Act – en gigantisk støttepakke til klimatiltak og ren energi i USA, vedtatt under Biden-administrasjonen i 2022. Formålet med planen er å oppnå en rask økning i produksjonen av nullutslippsteknologier og tilgangen til kritiske materialer i Europa.

Det store spørsmålet er hvem som skal investere i den grønne omstillingen Europa.

Kanskje kan EU få uventet drahjelp fra USA. Trump-administrasjonens forsøk på å avvikle de amerikanske støtteordningene til klimatiltak og ren energi kan gjøre det mer attraktivt for multinasjonale selskaper å investere i Europa.

Samtidig kan fraværet av amerikansk lederskap gjøre det lettere for EU å bygge nye allianser for import av kritiske råvarer og grønn industriutvikling.

Det er fortsatt håp om at Europa kan lykkes.