Frakobling fra Kina blir dyrt

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 29. oktober 2024.

Det er bred enighet i USA og Europa om å redusere det økonomiske samarbeidet med Kina, delvis for å redusere avhengighet og delvis for å bremse Kinas militære modernisering. Det mangler imidlertid en helhetlig strategi for hvordan en slik risikoreduksjon skal gjennomføres, og ikke minst forståelse for hvilke økonomiske konsekvenser det vil ha.

Risikoreduksjon, eller frakobling fra Kinas økonomi, vil ramme Kina relativt hardt, med redusert adgang til vestlige markeder og teknologi, men dette vil bli en langvarig, krevende og kostbar prosess også for vestlige land.

To norske industrisatsinger – batteriproduksjon og mineralutvinning – illustrerer veldig godt dilemmaet med risikoreduksjon: Det blir dyrt, det strider imot markedsøkonomi, men sikkerhetspolitikkens primat tilsier at det blir gjennomført.

Batteriproduksjon og mineralutvinning står sentralt i regjeringens grønne industriløft, men disse industriene spiller også en viktig rolle i Vestens risikoreduksjon fra Kina. Det er en forståelse både på myndighetssiden og i næringslivet om at Norges rike forekomst av mineraler kan demme opp for Kinas monopol og bidra til å sikre alliertes forsyningslinjer.

På samme måte kan en omfattende norsk batteriproduksjon redusere Vestens avhengighet av kinesiske batterier.

Bare to år etter at regjeringen lanserte en egen batteristrategi viser det seg imidlertid at flere norske batteriselskaper sliter, og nettopp konkurransen fra Kina blir pekt på som en viktig årsak.

Morrow Batteries venter nå på å få innvilget sin søknad om lån på 1,5 milliarder kroner fra Innovasjon Norge, men dette har møtt sterk kritikk fra sentrale investorer i norsk næringsliv, fra Fremskrittspartiet som mener at de norske batteriselskapene må klare seg uten statlig støtte, og Dagens Næringsliv har på lederplass også stilt spørsmål ved den norske politikken.

Hverken norske batteriprodusenter eller de norske selskapene som satser tungt på mineralutvinning vil trolig overleve konkurransen fra Kina uten betydelige subsidier. Selv den statlige støtteordningen på fem milliarder norske kroner til grønne industriprosjekter vedtatt tidligere i år er mest sannsynlig bare en dråpe i havet i forhold til hva som kreves for et norsk industrieventyr i disse to sektorene. Batteriproduksjon og mineraler er nemlig to sektorer hvor Kina er svært konkurransedyktig.

Bekymringen i Europa for kinesiske elbiler illustrerer godt Kinas posisjon innenfor batteriproduksjon, og med hensyn til mineraler har Kina gjennom mange år med strategisk industripolitikk bygd opp en dominerende posisjon innenfor en rekke råstoffer, med kontroll over hele verdikjeden.

Norges industrisatsing på batterier og mineraler kan i realiteten bli bærekraftig bare på tre måter:

• Den første måten er at Kina endrer sin økonomiske modell. Kina har en betydelig industriell overkapasitet som følge av store statlige investeringer i kinesisk industri over flere tiår.

Disse enorme investeringene forklarer for eksempel hvorfor Kinas skipsbyggingskapasitet nå er over 200 ganger større enn USAs, hvorfor Kina bygger infrastruktur over hele verden, og hvorfor Kina har en dominerende posisjon innenfor batterier og mineraler.

Denne industri- og investeringsdrevne utviklingsmodellen er ikke bærekraftig over tid, men i stedet for å redusere industristøtten vedtok Kinas kommunistparti i sommer å øke de statlige bevilgningene til strategiske næringer. Årsak: Beijings behov for å styrke egen industri som følge av rivaliseringen med USA og vestlig frakobling.

• Den andre måten er å stenge Kina helt ute av vestlige markeder, enten ved hjelp av høye tollbarrierer eller i form av et sanksjonsregime mot land og selskaper som samarbeider med Kina. Det er ikke realistisk å koble seg fra Kina innen alle næringslivssektorer, men USAs Kina-politikk beveger seg i retning av frakobling innen utvalgte sektorer.
• Den tredje måten er å styrke konkurranseevnen til vestlige selskaper, blant annet i form av subsidier.

I en perfekt global markedsøkonomi, hvor man tar fullt hensyn til komparative fordeler, burde Norge kanskje ikke satse på hverken batterier eller mineraler. Men som utenriksminister Espen Barth Eide også nylig ga uttrykk for: USAs rivalisering med Kina tilsier at sikkerhetspolitikken trumfer økonomiske hensyn.

Hvis USA og Europa mener alvor med risikoreduksjon for å sikre arbeidsplasser, forsyningslinjer og egen produksjonsevne i rivaliseringen med Kina, krever dette at man i en overgangsfase tar den økonomiske kostnaden som subsidier medfører.

Rettelse: I en tidligere versjon av teksten sto det at staten nylig har gitt batteriselskapet Morrow nesten to milliarder norske kroner i lån. Dette er rettet til at Morrow Batteries venter nå på å få innvilget sin søknad om lån på 1,5 milliarder kroner fra Innovasjon Norge. Kl 11.31, 30.10.2024